En del av materiallekkasjen skyldes ikke dårlig systemdesign, men på grunn av manglende drift i henhold til designparametere. Lekkasje oppstår vanligvis ved forseglingen mellom dysen og manifolden. I henhold til de generelle spesifikasjonene for varm løperdesign har den varme dysen en stiv kant for å sikre at høyden på den varme dyseenheten er mindre enn den faktiske spordybden på den varme løperplaten. Denne forskjellen i størrelse (ofte referert til som det kalde gapet) er utformet for å unngå termisk ekspansjon som kan forårsake komponentskade når systemet er ved driftstemperatur.
1. Baksiden av den varme dysen er festet på manifolden; høytemperaturbolten som fester den varme dysen til manifolden, kan forhindre lekkasje under kjøleforhold. Dette systemet krever fortsatt kald klaring, fordi stive kanter krever litt ekspansjonsplass ved normal temperatur. Selv om denne metoden aktivt kan forhindre lekkasje fra dysen til manifolden, kan den ikke forhindre termisk utvidelse av komponenten under overopphetingsforhold.
2, den varme dysen festet til manifolden med bolter beveger seg med manifolden sammen. Denne utformingen har et minimum lengdekrav for dysen og en begrensning på hulromavstanden. Det er en økonomisk og effektiv måte å forhindre lekkasje mellom den varme dysen og manifolden. Den er egnet for systemer med et lite antall hulrom.
3. Kanten på den varme dysen er designet med elastisitet i stedet for stivhet. Den elastiske kanten gir forhåndsbelastning under kjøleforhold og forhindrer systemskade. Hvis det ved et uhell overopphetes, kan det også absorbere termisk ekspansjon, utvide driftsområdet til ± 110 ° C.
